No, I don't want to cry you a river, baby

På vei ut av Ikea på lørdag, spiltes Justin Timberlake "Cry me a river" på stereoanlegget. Vi hadde kommet oss ut, fornøyde med god pris på madrassen, og Min sin toleranse av omveier og folk. Jeg hadde fremdeles sangen på hjernen, og brøt plutselig ut med jamrende "Cry me a riiiiver!". Min var kjapp i tilbakemeldingen: "I will vomit you a stream, but I won't cry you a river. Don't be offended baby, that's how I roll!"

I dag har jeg rettet ferdig engelsk tentamen (halvannen måned etter elevene leverte oppgavene sine), og jeg har gjort ferdig selvangivelsen til min selvstendig næringsdrivende ektefelle. Følgende dialog utspant seg:

Mainah: Eg e leie!
Min: You are lying?
Mainah: Eg e trøtte og eg e leie!
Min: Being tired is no excuse for lying.
Mainah: Eg e trøtte og leie av den forbaska selvangivelsen din!
Min: You are lying over baskets snill? What is "snill"?
Han kommer seg med norsken. Heldigvis er det nok av ord som kan misforstås for å underholde meg videre.

Vi har også kjøpt tørkepapir med elendige kjærlighetserklæringer på. Min hadde laget nachos til middag, og jeg tørket av papiret og oversatte et klissete dikt om hvordan jeg-personen vil elske du-personen for evig og ikke en kort stund. Noen sekunder stirret Min olmskt på tørkepapirrullen, før han grep tak i den og slengte den på gulvet. "Hva i!?!" utbrøt jeg. Min hyttet med neven mot gulvet og hveste "Don't you be hitting on my wife!"

Gode, galne mannen min.

Jeg ristet på hodet lenge før jeg begynte å flire. Han plukket selv opp rullen fra gulvet.

Solnedgang fra stuevinduet. Takk Geeba for en fin telysholder i hjerteformat!

Min som sykepleier

Halsbetennelse er ikke noe stas. I fire dager lå jeg strekk ut med 39 i feber og vondt for å svelge. Nettene sov jeg rykkvis, drømte merkelige drømmer om hovedpersonene i bøkene jeg leste, og hadde tårespor nedover kinnene fordi jeg kvaltes i eget spytt.

Mannen min fikk være sykepleier, kom med smoothier med yoghurt og havregryn, laget te av honning og lime og kysset meg forsiktig på pannen. Nå har jeg tatt penicillin i ca et døgn, og feberen er borte, selv om halssmertene vedvarer.

Jeg åpnet frysern for å finne litt is, og gjett hva jeg fant! Omsorgsfulle mannen min var forberedt på flere feberhete netter og hadde frøset ned våte vaskekluter til å legge på pannen min.

Mor og far kom innom på vei hjem fra hytta, og mor spurte Min om hvordan helga som sykepleier hadde vært. "Å, du vet", svarte han. "Jeg ba henne holde kjeft og kastet kokende vann i senga."

Kristihimmelfartsdag med sløving, snekring og kildesortering

Kristihimmelfartsdag! En herlig dag sånn midt i mai hvor mange pusler i hagen eller drar på tur. Naboungene brant bål og hoppet på trampoline tidligere i dag. Vi burde leid kompostkvern og blitt kvitt greinene som har ligget i hagen i et års tid snart. Dagen i dag har vært sløv, sløv, sløv. Jeg laget pannekaker til frokost, leste ut "Bienes hemmelige liv", leste kritikere på nettet som mislikte boka av noenlunde samme grunner som meg, og oppdaterte meg på kidnappingsaken i Cleveland.

I to-tre tiden fikk jeg det for meg at jeg måtte komme meg ut med glass og metall. Ulempen med å ha stor kjeller, er at en ser ikke hvor mye dritt man har før alt er samlet på ett sted.

Jeg lempet de 10-12 posene fra kjelleren til gangen og inn i bilen. Den langhåra katten vår som over de siste ukene har blitt stadig mer korthåra (jeg klipper og katten river), satt oppå bilen og ville ikke flytte seg, selv om motoren var i gang. Skummelt når katter er så trygge rundt biler.

Kom tilbake og slo av en prat med leieboeren, sjekket posten - duh! det er kristihimmelfartsdag - ingen regninger i dag. Da jeg kom inn, lå Min fremdeles og dro seg på sofaen. Jeg uttrykket overraskelse over hvor late vi er! Heldigvis hadde Min en god forklaring: Vi kjører jo bånn gass hele tiden ellers, når vi først får en fridag, trenger vi å være slappe.

Jeg er glad for at jeg i alle fall har vært ute av huset i dag. Min satte etter hvert i gang med å snekre kasse til å gro urter og grønnsaker i. Jeg har brukt store deler av ettermiddagen på å rette engelskstiler og google ord som "consicvesess" og "discreptions" for å forsikre meg om at det er småtrolla som skriver feil, ikke jeg som har store mangler i ordforrådet mitt.

Jeg hører lyden av saging, og forstår at naboene har ikke fått snakket Min helt vekk fra snekringa. For min del er det tid for en episode av Pillars of the earth og viltgryte!

Rekecola og krabbesushi

Dagens norsk-polskundervisning dreide seg om restaurantbesøk. Familien i læreboka var på en sjømatrestaurant, og de brukte ulike måter å bestille mat på (jeg vil gjerne ha, jeg tar). Jeg kan ikke navnet på fiskesorter på engelsk en gang, men nå har jeg lært meg at ørret er pstrąg (uttales: pisstrank).

Etter å ha lest og oversatt uttrykk som "bakt ørret" (heter det "bakt kylling"?) og "reker med brød til" (hvorfor "til"?), skulle vi lage egne dialoger på norsk. Polakken min hadde fått oppklart hva "med" og "uten" betyr, og skulle så takke nei til hvitvin: "Jeg drikker cola med reker", sa han høytidelig. Jeg brøt ut i latter, og tegnet et glass med reker dalende oppi til ham.

Da polakken hadde fått bestilt sine reker uten sitron, med majones, ble det min tur å bestille. Først forsøkte jeg å bestille spaghetti bolognese, noe kelneren regelrett fnøs av. Dette er en fiskerestaurant! "Ok, ok, jeg skjønner", sa jeg. "Hva har dere da?" Polakken lette febrilsk gjennom teksten i læreboka og sa: "Vi har ørret... poteter ...og majones." Jeg ville ha krabbe. Følgende dialog utspant seg:
-Kan jeg bestille krabbe?
-Ja
-Er krabben kokt?
-Nei
-Nei? Er ikke krabben kokt? Er krabben rå?
-Ja, rå krabbe. Sushi-krabbe. Har du prøvd?

Vi hadde utvekslet polske og norske gloser så lenge, vært så flittige og skrevet notater. På dette tidspunktet lå vi begge over bøkene våre og lo. Sushi-krabbe! For en delikatesse!

Det endte med at jeg fikk bestille et glass krabbevann og 5 shot whiskey.

Venteparanoia

Alle tankene som farer gjennom hodet når jeg plutselig oppdager at Min er nesten en halvtime for sein hjem. plutselig går pusten raskere, øynene trekkes mot vinduet, en sort varebil på veien nedfor får hjertet til å slå fortere. Jeg smiler, tenker hvor tåpelig er vel ikke jeg? Nå skal bilen svingeopp i gata hvor vi bor, se nå.. Men nei. Den sorte varebilen ruller forbi innkjørselen og forsvinner bak kirka.

Trafikkulykke, tenker jeg. Mentale bilder av Min liggende i en blodpøl med metallbiter fra bilvraket rundt seg. Jeg motstår impulsen til å sjekke lokale nettaviser for nyheter. Det er selvsagt ikke skjedd noe alvorlig.

Kanskje han endelig har fått nok av Norge og bestemt seg akkutt for å dra tilbake til USA. Hva om han står på flyplassen nå, kikker på avgangstavla med en nykjøpt billett i hånda.. Jeg leter febrilsk i hukommelsen, prøver å huske den siste tekstmeldingen han sendte meg, kunne det vært noen hint i den? Langpanna med nok et forsøk på glutenfri pizzabunn manøvreres ut av ovnen i det jeg kommer på at Min skrev han ville vise meg hvor syke emicon-ene fra min Nokia ser ut på han iphone.

Hva om han har forelsket seg i en annen? Han jobber med jenter som er langt mer rappkjefta enn jeg er, som interesserer seg mer for yrket hans, noen som er amerikanske.. Jeg rister på hodet av meg selv. Slike tanker leder ingensteds hen og jeg finner heller ikke spor av mistenkelig oppførsel.

Telefonen ligger i veska, jeg røsker den ut, finner Min på hurtigopprigning og rører i gryta med pizzasaus og kjøttdeig mens jeg lytter til ringetonen.
-hello!
- hei.. Kommer du hjem i dag..?
- nei! Eller jo. Er rett rundt hjørnet, hjemme om to minutter.

Jeg lar de bekymrede tankene fare, småspiser litt av pizzabunnen og skjærer opp rødløk. Noen hektiske minutter med psykisk tyranni er over for denne gang. Min kommer inn døra med en katt på ryggen og jeg får atter en god klem. Godt det er helg.

Vampyrkatt

Rundt 20 kilo angus gardskjøtt pakket i poser. Katten gikk amokk ved lukta av kjøtt, beit i fingene mine for å få fatt i alt jeg samlet av plastposen. Etter kjøttdeigsmulene var oppspist, drakk hun blodet som lå igjen i posen. For en ekkel lyd å høre søte lille pus lepje i seg okseblod!

Endelig solgt bilen

- jeg blødde neseblod i dag, sa jeg.
- det er fordi hjernen din lekker, svarte Min.

Jeg har solgt bilen min i dag, etter mange sms-er og telefonsamtaler på gebrokkent norsk, kom vi fram til pris og tidspunk for overdragelse. "Ok du komme tirsdag jeg komme hente bil betalig kontan hente du kom hjeme ringe til meg" var en av meldingene jeg fikk. Vietnamesisk syntaks og ordstilling må være fascinerende.

En av naboungene, en gutt på fem år, holdt meg med selskap mens jeg ventet på bilkjøperen. Vi snakket om det å være eldst i barnehagen, sorterte steiner etter størrelse (størst, mellom, minst, mellomminst og miniminst). Gutten laget en tårn av steinene sine og demonstrerte hvor god han var til å hoppe.

Bilkøperne kom: mannen jeg hadde snakket med, dattera som snakket flytende norsk og kjæresten hennes. Mens ungdommene tok en prøvetur, sto vietnameseren og småpratet med meg om hvor de hadde vært i påsken. Nabogutten gjentok det han forsto og førte samtalen videre. Vietnameseren ble ivrig og snakket mer til nabogutten.
-vet du, sa den vesle pjokken. -jeg skjønner nesten alt du sier!
Vietnameseren lo, men ble brått alvorlig, som om han skjønte at komplimentet like mye var en fornærmelse, femåringen kan bedre norsk enn denne voksne mannen.

Etter alle papirer var underskrevet og det unge paret fleipet om å få guttungen med på kjøpet, kjørte de lykkelig avsted. Jeg håper jeg slipper hissige telefoner om uforutsette mangler med bilen. Vi har kjørt den i nesten 3 år, og har aldri hatt noen vansker med den. Krysser fingrene for at det går like godt videre.

Prokrastinering og påskemodus

Påsken er over for denne gang. Merkelig hvor fort en ferieuke er forbi. Dette året har vi ikke engang hatt oppussingsprosjekter å skylde på. Greit, Min har satt opp isolasjon i taket på loftet, og vi har fundert på hvordan badet skal se ut, men det store oppussingsprosjektet 1. og 2. etasje er heldigvis ferdig nå.

..til gråmalte gipsvegger og parkett

Fra gule vegger og hvitt teppe..

I påsken i fjor brant vi en stubbe i hagen. Vi hadde revet tapeten på veggene i 1.etasje, men hadde fremdeles det grusomme hvite (utover kvelden: mørkegråe) teppet på gulvet. I år har det vært flere gressbranner fordi det er så tørt. Langfredag gikk vi på fjelltur med Morris og hunden hans. Med som niste hadde vi kokte gule egg, fenalår og glutenfrie rundstykker. Nabodama, Carlotta, fortalte at de pleide å koke egg i påsken i utkanten av et jorde. Dama til Morris fortalte at de pleide å gjøre det samme helt til de ble jaget av en sint, haltende bonde. Planen vår var å gjenskape barndomsminner og koke egg over et bål, men jeg er glad det ikke var vi som forårsaket noen av brannene denne påsken!

Påsken for to år siden var vi på hytta til foreldrene mine. Da var også Morris og dama med, og på lørdagskvelden hadde vi en kollosal "slantafest" hvor alle skulle drikke opp slantene sine. Morris sjarmerte alle med sine norskkunnskaper. "Snøfresser..? Er det sånn frisør? Snøfrisør?" Kan tro vi lo! Dette året dro Min og jeg til hytta på fredagen, spiste komle med foreldrene mine, minstebror og dama hans. Om kvelden spilte vi Junior Passport - hvor de fleste spørsmålene fra USA handlet om South Park. Jeg lå og hostet hele natta til lørdagen, og siden Min også begynte å bli vrang i halsen, reiste vi hjem før dette årets slantafest.

Skikkelig oppvartning på hytta. Mor hadde til og med laget glutenfrie rundstykker av Jyttemel til meg.
Koselige frokoster i vår familie har alltid vært brød og pålegg. 

Jeg har rettet noen engelskinnleveringer, tyske gloseprøver og laget internettquiz på tysk grammatikk. Dersom jeg faktisk hadde gjort det jeg hadde planlagt å gjøre på mandag og tirsdag, kunne jeg senket skuldrene mye tidligere i ferien. Jeg ville sluppet å sitte nå, klokka 20:30 andre påskedag, og fundere på å om jeg får tid å lese meg opp på Hinduismen og Buddhismen igjen før undervisning tar til.

Det har vært en god ferie. Jeg ser nå fram til sommerferien. Morris spurte i dag om jeg har noen tro på 25 varmegrader i sommer. Jeg svarte at han kan ha det været han vil ha, jeg skal til varmen i USA uansett!

Vortesviiiiin

Det slo meg plutselig at jeg kan svært lite om villdyr. Ordet "warthog" ble sittende i tankene mine og jeg så for meg et lurvete brunt dyr som gjemmer seg bak et tre. Mannen min leser Games of Thrones på kindlen sin, og jeg spurte han hva "warthog" er for noe. "Det er hunder man bruker i krigen", svarte han litt undrende. Vi har hatt første sesong av Game of Thrones på nesten nonstop i dag, så han antok nok at jeg var like påvirket av volden og kampene som den verden han leser om. "Nei, ikke war dog, warthog!"

Det jeg deretter fikk forklart, fikk meg til å huske at det norske ordet er "vortesvin" (Hvilken gris? Jeg er da ikke en gris! Jeg er faktisk et VORTESVIN!!!" -Pumba i Løvnes konge).

Vortesvin finnes i USA også, men ikke så langt nord som Min kommer fra. De er farlige, kan bli ganske store, og folk jakter på dem. Jeg lurte på om vortesvin grilles over åpen flamme, og Min sa ettertenksomt at noen ganger gjør de nok det.

Har vi vortesvin i Norge? Er det forskjell på villsvin og vortesvin? Finnes hjortesvin?
Wikipedia kan fortelle at vortesvin kun finnes i Afrika. Ekte vortesvin har tre sett med vorter i ansiktet, og som Pumba, er de altetende: gress, insekter, egg. Vortesvina blir opp til 85 cm høye, de når meg altså opp til hofta. Med hjørnetennene kan de såre løver og la dem blø i hel. Nå har Min slått av lyset og vil sove, så jeg får legge fra meg ipaden jeg også.

Ord jeg har lært:
Tusks - hjørnetenner
Gestation - tiden vortesvin går drektig er 5 månender
Litter - et ord som ikke bare betyr søppel, men også brukes om avkommet. Altså et kull.

Voksen lørdagskveld

Vi fikk treffe faren til Morris i går kveld. Kjæresten til Morris laget lasagne og inviterte sine foreldre og Min og meg til å treffe den førstegangiNorgebesøkende faren. Vi hadde det veldig koselig og glemte nesten helt ut at vi måtte i en innflytningsfest senere på kvelden. Morris fikk mange forskjellige forslag på hvordan de kan innrede leiligheten i kjelleren til utleie, og Min syntes synd på Morris som betaler 13000 i arkitekthonorar når de faren og svigerfaren etter noen cuba libre visste akkurat hvordan det skulle bygges.

Da vi endelig kom oss på innflyttingsfesten, var det mange folk der jeg ikke hadde sett på minst et år. Jeg snakket lenge med huseieren, om det å kjøpe versus leie, om framtidig familie og hage, om kjærlighet på tvers av landegrenser (dama hans er svensk). Da jeg endelig fikk forflyttet meg til stua, skulle to av guttene til å gå. Jeg huket tak i den ene, spurte om han har fått jobb eller om han studerer fremdeles, og vi utvekslet historier om lærergjerningen og karaktersetting. Nytt siden forrige gang, han hadde fått seg dame, fortalte han. Jeg så meg rundt i rommet og spurte om hun var tilstede. "Nei, desverre", sa han. "Søstera hennes holder akkurat nå på å presse et annet menneske ut av seg selv". "Aha", svarte jeg. "Det høres... komplisert ut. Jammen godt hun er der for å hjelpe til". "Ja", sa han. "Hun skal altså føde". Jepp, skjønte den.

Gutta som skulle på pub for å drikke guiness forsvant, Min og jeg ble sittende og prate med vertskapet og jeg drakk Riga Balsam. Kjente det i morges ja. Er ikke vant med drikkekvelder.

Kaste restafjell på fyllinga

I dag har vi vært på gjenvinningsstasjon med to store lass søppel. Før vi begynte å stable treplanker, sponplater og gulvbelegg i bilen og på tilhengeren, ville Min organisere litt. "We put the wood in the trailer, and the restafjell in the car!" Vi gjør hva? Jeg rettet på han, sa at det heter ikke "restafjell", men "restavfall"." Jaja, trash mountain", svarte han.

På andre runden hadde vi med oss et tungt nøste av gulvtepper. Vi rev opp belegg og tepper i vinter, kastet det ut vinduet og nå var det sammenfrosset. For å få det opp i tilhengeren, stod vi begge to og halte og slet. Fremme på gjenvinningsstasjon krøp Min under gulvteppet og bar det på skuldrene. Kan tro det var mange forvirra og sjokkerte ansikter rundt omkring. Det så ut som et troll som gikk bortover, en rullende haug av tepper.

Å jobbe på søppeldynga må være kjedelig, og en vaktene startet å prate med Min om hvor viktig det er å hive plankene lengst inn i containeren, amerikanere i Norge, familien sin og jeg vet ikke hva. To yngre gutter som jobber samme sted stod og kikket på Min og kollegaen sin.
"Jeg fatter ikke at han snakker enda! Han bli aldri lei! Hva snakker han om nå da?"
Jeg gikk bort til dem og bemerket at det er jo bra vakten snakker med kundene, hadde han kun snakket til kollegene ville de vel blitt sprø!
Gutta fortalte at det er så ille når vakten forsøker å snakke språket kundene har som morsmål. På polsk, for eksempel, kan han kun si "kurva" (kvinnelig kjønnsorgan). Det er så pinlig å se han prøve å føre en samtale med polske kvinner og bruke kun ordet "kurva".
Jeg lo litt og mente at det er jo bra han ser fredelig ut. Den ene gutten var kjapp i replikken og henvendte seg til kompisen: "Ja, jammen flaks han ikke har et ansikt som ditt. Han ville fått seg en på trynet!"

Kvinnedagsgave

Det er kvinnedag i dag, sa jeg til Min da vi våknet i morges.
-Gratulerer, sa han og så med ett bekymret ut. -Skulle jeg gitt deg blomster?
-ikke med mindre vi bor i sowiet russia, svarte jeg og fortalte at her i norge skal kvinnene være sinte, gå i protesttog og forlange likestilling.

Da jeg kom hjem etter en lang dag på jobb og lokalrevyforestilling, var mannen min og et glass rødvin alt jeg ønsket å se.
-Å, så bra du er hjemme. Jeg er så glad du er min! Utbrøt jeg etter å ha kastet en lekemus inn i stua pg Min mimte at han søkte dekning fra granateksplosjon.
- hold that thought, sa han og ledet inn på kjøkkenet.


Der på kjøkkenbenket lå to store sjokoladeplater, tre oppvaskbørster, en hammer og kost og feiebrett. På kortet gratulerte han meg med damenes dag og "I got you equality".
Jeg tok bilde og sendte det til en kollega som faktisk hadde fått blomster av sin mann. Riktignok får hun nlomster nesten hver fredag. Hun mente at Min er et funn av en mann. Kan være enig i det ja.

Har du gift? Nei, jeg er gift.

Har skåret remser av fenalåret som henger på kjøkkenet, plukket og revet med fingrene og stappet i munnen. Sitter nå med en malende katt i fanget som forsøker å slikke fingrene mine mens jeg taster. Attila har fått av seg kragen og er nå lykkelig psykotisk som vanlig.

Nytt av året, jeg skal lære polsk. Har en polsk venn av familien som ønsker å lære norsk, og vi fant ut at vi kan bytte språk. Det fungerer veldig godt. Jeg tror at hvis Min hadde hatt et morsmål jeg ikke behersker, ville han ha lært norsk av meg også. For da kunne vi byttet på å være irettesetter og pådriver.

Det er herlig når den førti år gamle mannen som jeg lærer norsk en gang i uka kommer inn og sier med alvorlig mine: "Ena, jeg er.. eeeh... jeg er gift!". Jeg smilte litt, forstod ikke helt hvorfor han kom busende ut med denne "tilståelsen". Jeg svarte at jeg vet han er gift, det er jeg også. Da minnet han meg på at forrige gang blandet han sammen "er gift" og "har gift". Nå måtte han demonstrere at han har lært den rette formuleringen!

Vi brukte halvannen time på å lese fra "Med tusen ord", han skrev oversettelser fra norsk til polsk og jeg skrev ned noen polske fraser. Jeg kan litt kroatisk fra før, kjenner igjen noen av ordene, men de er så forferdelig mye vanskeligere på polsk. Jaja, det er flere polakker i Norge som kan trenge tospråklig lærere eller kolleger. Når jeg behersker polsk på et brukbart nivå, kan jeg ta opp kroatisken igjen og nyte hvor enkelt det er å uttale!

Katt med krage

Katt med lampeskjerm om halsen. Attila er ikke mye begeistret. Etter steriliseringen fikk hun betennelse i såret, må nå få antibiotika to ganger daglig, og fordi hun slikker på såret som gror, må hun altså gå med krage. Nå ble hun hissig på meg og satte seg på tastaturet med det olmeste blikket i hennes korte historie. Fant fram ipoden og tok bilde av henne, og mens jeg har skrevet dette innlegget, har katten sovnet!

Attila - vår nye hunnkatt

Kattene våre, Magnus og Attila er ikke bestevenner, men i dag kunne Min fortelle at de sov side om side i senga. De er altså gode venner kun når de er utkjørte. Attila ble sterilisert for noen dager siden og har vært helt propell siden. Vi løfter henne ikke pga sårene på magen, men hun plasserer seg hjertens gjerne oppå oss. Etter noen bilder av Attila og meg harmonisk liggende på gulvet, ba jeg Min ta et bilde av der jeg later som jeg kveler henne.