Alle tankene som farer gjennom hodet når jeg plutselig oppdager at Min er nesten en halvtime for sein hjem. plutselig går pusten raskere, øynene trekkes mot vinduet, en sort varebil på veien nedfor får hjertet til å slå fortere. Jeg smiler, tenker hvor tåpelig er vel ikke jeg? Nå skal bilen svingeopp i gata hvor vi bor, se nå.. Men nei. Den sorte varebilen ruller forbi innkjørselen og forsvinner bak kirka.
Trafikkulykke, tenker jeg. Mentale bilder av Min liggende i en blodpøl med metallbiter fra bilvraket rundt seg. Jeg motstår impulsen til å sjekke lokale nettaviser for nyheter. Det er selvsagt ikke skjedd noe alvorlig.
Kanskje han endelig har fått nok av Norge og bestemt seg akkutt for å dra tilbake til USA. Hva om han står på flyplassen nå, kikker på avgangstavla med en nykjøpt billett i hånda.. Jeg leter febrilsk i hukommelsen, prøver å huske den siste tekstmeldingen han sendte meg, kunne det vært noen hint i den? Langpanna med nok et forsøk på glutenfri pizzabunn manøvreres ut av ovnen i det jeg kommer på at Min skrev han ville vise meg hvor syke emicon-ene fra min Nokia ser ut på han iphone.
Hva om han har forelsket seg i en annen? Han jobber med jenter som er langt mer rappkjefta enn jeg er, som interesserer seg mer for yrket hans, noen som er amerikanske.. Jeg rister på hodet av meg selv. Slike tanker leder ingensteds hen og jeg finner heller ikke spor av mistenkelig oppførsel.
Telefonen ligger i veska, jeg røsker den ut, finner Min på hurtigopprigning og rører i gryta med pizzasaus og kjøttdeig mens jeg lytter til ringetonen.
-hello!
- hei.. Kommer du hjem i dag..?
- nei! Eller jo. Er rett rundt hjørnet, hjemme om to minutter.
Jeg lar de bekymrede tankene fare, småspiser litt av pizzabunnen og skjærer opp rødløk. Noen hektiske minutter med psykisk tyranni er over for denne gang. Min kommer inn døra med en katt på ryggen og jeg får atter en god klem. Godt det er helg.
No comments:
Post a Comment