- jeg blødde neseblod i dag, sa jeg.
- det er fordi hjernen din lekker, svarte Min.
Jeg har solgt bilen min i dag, etter mange sms-er og telefonsamtaler på gebrokkent norsk, kom vi fram til pris og tidspunk for overdragelse. "Ok du komme tirsdag jeg komme hente bil betalig kontan hente du kom hjeme ringe til meg" var en av meldingene jeg fikk. Vietnamesisk syntaks og ordstilling må være fascinerende.
En av naboungene, en gutt på fem år, holdt meg med selskap mens jeg ventet på bilkjøperen. Vi snakket om det å være eldst i barnehagen, sorterte steiner etter størrelse (størst, mellom, minst, mellomminst og miniminst). Gutten laget en tårn av steinene sine og demonstrerte hvor god han var til å hoppe.
Bilkøperne kom: mannen jeg hadde snakket med, dattera som snakket flytende norsk og kjæresten hennes. Mens ungdommene tok en prøvetur, sto vietnameseren og småpratet med meg om hvor de hadde vært i påsken. Nabogutten gjentok det han forsto og førte samtalen videre. Vietnameseren ble ivrig og snakket mer til nabogutten.
-vet du, sa den vesle pjokken. -jeg skjønner nesten alt du sier!
Vietnameseren lo, men ble brått alvorlig, som om han skjønte at komplimentet like mye var en fornærmelse, femåringen kan bedre norsk enn denne voksne mannen.
Etter alle papirer var underskrevet og det unge paret fleipet om å få guttungen med på kjøpet, kjørte de lykkelig avsted. Jeg håper jeg slipper hissige telefoner om uforutsette mangler med bilen. Vi har kjørt den i nesten 3 år, og har aldri hatt noen vansker med den. Krysser fingrene for at det går like godt videre.
No comments:
Post a Comment