No, I don't want to cry you a river, baby

På vei ut av Ikea på lørdag, spiltes Justin Timberlake "Cry me a river" på stereoanlegget. Vi hadde kommet oss ut, fornøyde med god pris på madrassen, og Min sin toleranse av omveier og folk. Jeg hadde fremdeles sangen på hjernen, og brøt plutselig ut med jamrende "Cry me a riiiiver!". Min var kjapp i tilbakemeldingen: "I will vomit you a stream, but I won't cry you a river. Don't be offended baby, that's how I roll!"

I dag har jeg rettet ferdig engelsk tentamen (halvannen måned etter elevene leverte oppgavene sine), og jeg har gjort ferdig selvangivelsen til min selvstendig næringsdrivende ektefelle. Følgende dialog utspant seg:

Mainah: Eg e leie!
Min: You are lying?
Mainah: Eg e trøtte og eg e leie!
Min: Being tired is no excuse for lying.
Mainah: Eg e trøtte og leie av den forbaska selvangivelsen din!
Min: You are lying over baskets snill? What is "snill"?
Han kommer seg med norsken. Heldigvis er det nok av ord som kan misforstås for å underholde meg videre.

Vi har også kjøpt tørkepapir med elendige kjærlighetserklæringer på. Min hadde laget nachos til middag, og jeg tørket av papiret og oversatte et klissete dikt om hvordan jeg-personen vil elske du-personen for evig og ikke en kort stund. Noen sekunder stirret Min olmskt på tørkepapirrullen, før han grep tak i den og slengte den på gulvet. "Hva i!?!" utbrøt jeg. Min hyttet med neven mot gulvet og hveste "Don't you be hitting on my wife!"

Gode, galne mannen min.

Jeg ristet på hodet lenge før jeg begynte å flire. Han plukket selv opp rullen fra gulvet.

Solnedgang fra stuevinduet. Takk Geeba for en fin telysholder i hjerteformat!

Min som sykepleier

Halsbetennelse er ikke noe stas. I fire dager lå jeg strekk ut med 39 i feber og vondt for å svelge. Nettene sov jeg rykkvis, drømte merkelige drømmer om hovedpersonene i bøkene jeg leste, og hadde tårespor nedover kinnene fordi jeg kvaltes i eget spytt.

Mannen min fikk være sykepleier, kom med smoothier med yoghurt og havregryn, laget te av honning og lime og kysset meg forsiktig på pannen. Nå har jeg tatt penicillin i ca et døgn, og feberen er borte, selv om halssmertene vedvarer.

Jeg åpnet frysern for å finne litt is, og gjett hva jeg fant! Omsorgsfulle mannen min var forberedt på flere feberhete netter og hadde frøset ned våte vaskekluter til å legge på pannen min.

Mor og far kom innom på vei hjem fra hytta, og mor spurte Min om hvordan helga som sykepleier hadde vært. "Å, du vet", svarte han. "Jeg ba henne holde kjeft og kastet kokende vann i senga."

Kristihimmelfartsdag med sløving, snekring og kildesortering

Kristihimmelfartsdag! En herlig dag sånn midt i mai hvor mange pusler i hagen eller drar på tur. Naboungene brant bål og hoppet på trampoline tidligere i dag. Vi burde leid kompostkvern og blitt kvitt greinene som har ligget i hagen i et års tid snart. Dagen i dag har vært sløv, sløv, sløv. Jeg laget pannekaker til frokost, leste ut "Bienes hemmelige liv", leste kritikere på nettet som mislikte boka av noenlunde samme grunner som meg, og oppdaterte meg på kidnappingsaken i Cleveland.

I to-tre tiden fikk jeg det for meg at jeg måtte komme meg ut med glass og metall. Ulempen med å ha stor kjeller, er at en ser ikke hvor mye dritt man har før alt er samlet på ett sted.

Jeg lempet de 10-12 posene fra kjelleren til gangen og inn i bilen. Den langhåra katten vår som over de siste ukene har blitt stadig mer korthåra (jeg klipper og katten river), satt oppå bilen og ville ikke flytte seg, selv om motoren var i gang. Skummelt når katter er så trygge rundt biler.

Kom tilbake og slo av en prat med leieboeren, sjekket posten - duh! det er kristihimmelfartsdag - ingen regninger i dag. Da jeg kom inn, lå Min fremdeles og dro seg på sofaen. Jeg uttrykket overraskelse over hvor late vi er! Heldigvis hadde Min en god forklaring: Vi kjører jo bånn gass hele tiden ellers, når vi først får en fridag, trenger vi å være slappe.

Jeg er glad for at jeg i alle fall har vært ute av huset i dag. Min satte etter hvert i gang med å snekre kasse til å gro urter og grønnsaker i. Jeg har brukt store deler av ettermiddagen på å rette engelskstiler og google ord som "consicvesess" og "discreptions" for å forsikre meg om at det er småtrolla som skriver feil, ikke jeg som har store mangler i ordforrådet mitt.

Jeg hører lyden av saging, og forstår at naboene har ikke fått snakket Min helt vekk fra snekringa. For min del er det tid for en episode av Pillars of the earth og viltgryte!

Rekecola og krabbesushi

Dagens norsk-polskundervisning dreide seg om restaurantbesøk. Familien i læreboka var på en sjømatrestaurant, og de brukte ulike måter å bestille mat på (jeg vil gjerne ha, jeg tar). Jeg kan ikke navnet på fiskesorter på engelsk en gang, men nå har jeg lært meg at ørret er pstrąg (uttales: pisstrank).

Etter å ha lest og oversatt uttrykk som "bakt ørret" (heter det "bakt kylling"?) og "reker med brød til" (hvorfor "til"?), skulle vi lage egne dialoger på norsk. Polakken min hadde fått oppklart hva "med" og "uten" betyr, og skulle så takke nei til hvitvin: "Jeg drikker cola med reker", sa han høytidelig. Jeg brøt ut i latter, og tegnet et glass med reker dalende oppi til ham.

Da polakken hadde fått bestilt sine reker uten sitron, med majones, ble det min tur å bestille. Først forsøkte jeg å bestille spaghetti bolognese, noe kelneren regelrett fnøs av. Dette er en fiskerestaurant! "Ok, ok, jeg skjønner", sa jeg. "Hva har dere da?" Polakken lette febrilsk gjennom teksten i læreboka og sa: "Vi har ørret... poteter ...og majones." Jeg ville ha krabbe. Følgende dialog utspant seg:
-Kan jeg bestille krabbe?
-Ja
-Er krabben kokt?
-Nei
-Nei? Er ikke krabben kokt? Er krabben rå?
-Ja, rå krabbe. Sushi-krabbe. Har du prøvd?

Vi hadde utvekslet polske og norske gloser så lenge, vært så flittige og skrevet notater. På dette tidspunktet lå vi begge over bøkene våre og lo. Sushi-krabbe! For en delikatesse!

Det endte med at jeg fikk bestille et glass krabbevann og 5 shot whiskey.

Venteparanoia

Alle tankene som farer gjennom hodet når jeg plutselig oppdager at Min er nesten en halvtime for sein hjem. plutselig går pusten raskere, øynene trekkes mot vinduet, en sort varebil på veien nedfor får hjertet til å slå fortere. Jeg smiler, tenker hvor tåpelig er vel ikke jeg? Nå skal bilen svingeopp i gata hvor vi bor, se nå.. Men nei. Den sorte varebilen ruller forbi innkjørselen og forsvinner bak kirka.

Trafikkulykke, tenker jeg. Mentale bilder av Min liggende i en blodpøl med metallbiter fra bilvraket rundt seg. Jeg motstår impulsen til å sjekke lokale nettaviser for nyheter. Det er selvsagt ikke skjedd noe alvorlig.

Kanskje han endelig har fått nok av Norge og bestemt seg akkutt for å dra tilbake til USA. Hva om han står på flyplassen nå, kikker på avgangstavla med en nykjøpt billett i hånda.. Jeg leter febrilsk i hukommelsen, prøver å huske den siste tekstmeldingen han sendte meg, kunne det vært noen hint i den? Langpanna med nok et forsøk på glutenfri pizzabunn manøvreres ut av ovnen i det jeg kommer på at Min skrev han ville vise meg hvor syke emicon-ene fra min Nokia ser ut på han iphone.

Hva om han har forelsket seg i en annen? Han jobber med jenter som er langt mer rappkjefta enn jeg er, som interesserer seg mer for yrket hans, noen som er amerikanske.. Jeg rister på hodet av meg selv. Slike tanker leder ingensteds hen og jeg finner heller ikke spor av mistenkelig oppførsel.

Telefonen ligger i veska, jeg røsker den ut, finner Min på hurtigopprigning og rører i gryta med pizzasaus og kjøttdeig mens jeg lytter til ringetonen.
-hello!
- hei.. Kommer du hjem i dag..?
- nei! Eller jo. Er rett rundt hjørnet, hjemme om to minutter.

Jeg lar de bekymrede tankene fare, småspiser litt av pizzabunnen og skjærer opp rødløk. Noen hektiske minutter med psykisk tyranni er over for denne gang. Min kommer inn døra med en katt på ryggen og jeg får atter en god klem. Godt det er helg.

Vampyrkatt

Rundt 20 kilo angus gardskjøtt pakket i poser. Katten gikk amokk ved lukta av kjøtt, beit i fingene mine for å få fatt i alt jeg samlet av plastposen. Etter kjøttdeigsmulene var oppspist, drakk hun blodet som lå igjen i posen. For en ekkel lyd å høre søte lille pus lepje i seg okseblod!

Endelig solgt bilen

- jeg blødde neseblod i dag, sa jeg.
- det er fordi hjernen din lekker, svarte Min.

Jeg har solgt bilen min i dag, etter mange sms-er og telefonsamtaler på gebrokkent norsk, kom vi fram til pris og tidspunk for overdragelse. "Ok du komme tirsdag jeg komme hente bil betalig kontan hente du kom hjeme ringe til meg" var en av meldingene jeg fikk. Vietnamesisk syntaks og ordstilling må være fascinerende.

En av naboungene, en gutt på fem år, holdt meg med selskap mens jeg ventet på bilkjøperen. Vi snakket om det å være eldst i barnehagen, sorterte steiner etter størrelse (størst, mellom, minst, mellomminst og miniminst). Gutten laget en tårn av steinene sine og demonstrerte hvor god han var til å hoppe.

Bilkøperne kom: mannen jeg hadde snakket med, dattera som snakket flytende norsk og kjæresten hennes. Mens ungdommene tok en prøvetur, sto vietnameseren og småpratet med meg om hvor de hadde vært i påsken. Nabogutten gjentok det han forsto og førte samtalen videre. Vietnameseren ble ivrig og snakket mer til nabogutten.
-vet du, sa den vesle pjokken. -jeg skjønner nesten alt du sier!
Vietnameseren lo, men ble brått alvorlig, som om han skjønte at komplimentet like mye var en fornærmelse, femåringen kan bedre norsk enn denne voksne mannen.

Etter alle papirer var underskrevet og det unge paret fleipet om å få guttungen med på kjøpet, kjørte de lykkelig avsted. Jeg håper jeg slipper hissige telefoner om uforutsette mangler med bilen. Vi har kjørt den i nesten 3 år, og har aldri hatt noen vansker med den. Krysser fingrene for at det går like godt videre.