Rekecola og krabbesushi

Dagens norsk-polskundervisning dreide seg om restaurantbesøk. Familien i læreboka var på en sjømatrestaurant, og de brukte ulike måter å bestille mat på (jeg vil gjerne ha, jeg tar). Jeg kan ikke navnet på fiskesorter på engelsk en gang, men nå har jeg lært meg at ørret er pstrąg (uttales: pisstrank).

Etter å ha lest og oversatt uttrykk som "bakt ørret" (heter det "bakt kylling"?) og "reker med brød til" (hvorfor "til"?), skulle vi lage egne dialoger på norsk. Polakken min hadde fått oppklart hva "med" og "uten" betyr, og skulle så takke nei til hvitvin: "Jeg drikker cola med reker", sa han høytidelig. Jeg brøt ut i latter, og tegnet et glass med reker dalende oppi til ham.

Da polakken hadde fått bestilt sine reker uten sitron, med majones, ble det min tur å bestille. Først forsøkte jeg å bestille spaghetti bolognese, noe kelneren regelrett fnøs av. Dette er en fiskerestaurant! "Ok, ok, jeg skjønner", sa jeg. "Hva har dere da?" Polakken lette febrilsk gjennom teksten i læreboka og sa: "Vi har ørret... poteter ...og majones." Jeg ville ha krabbe. Følgende dialog utspant seg:
-Kan jeg bestille krabbe?
-Ja
-Er krabben kokt?
-Nei
-Nei? Er ikke krabben kokt? Er krabben rå?
-Ja, rå krabbe. Sushi-krabbe. Har du prøvd?

Vi hadde utvekslet polske og norske gloser så lenge, vært så flittige og skrevet notater. På dette tidspunktet lå vi begge over bøkene våre og lo. Sushi-krabbe! For en delikatesse!

Det endte med at jeg fikk bestille et glass krabbevann og 5 shot whiskey.

Venteparanoia

Alle tankene som farer gjennom hodet når jeg plutselig oppdager at Min er nesten en halvtime for sein hjem. plutselig går pusten raskere, øynene trekkes mot vinduet, en sort varebil på veien nedfor får hjertet til å slå fortere. Jeg smiler, tenker hvor tåpelig er vel ikke jeg? Nå skal bilen svingeopp i gata hvor vi bor, se nå.. Men nei. Den sorte varebilen ruller forbi innkjørselen og forsvinner bak kirka.

Trafikkulykke, tenker jeg. Mentale bilder av Min liggende i en blodpøl med metallbiter fra bilvraket rundt seg. Jeg motstår impulsen til å sjekke lokale nettaviser for nyheter. Det er selvsagt ikke skjedd noe alvorlig.

Kanskje han endelig har fått nok av Norge og bestemt seg akkutt for å dra tilbake til USA. Hva om han står på flyplassen nå, kikker på avgangstavla med en nykjøpt billett i hånda.. Jeg leter febrilsk i hukommelsen, prøver å huske den siste tekstmeldingen han sendte meg, kunne det vært noen hint i den? Langpanna med nok et forsøk på glutenfri pizzabunn manøvreres ut av ovnen i det jeg kommer på at Min skrev han ville vise meg hvor syke emicon-ene fra min Nokia ser ut på han iphone.

Hva om han har forelsket seg i en annen? Han jobber med jenter som er langt mer rappkjefta enn jeg er, som interesserer seg mer for yrket hans, noen som er amerikanske.. Jeg rister på hodet av meg selv. Slike tanker leder ingensteds hen og jeg finner heller ikke spor av mistenkelig oppførsel.

Telefonen ligger i veska, jeg røsker den ut, finner Min på hurtigopprigning og rører i gryta med pizzasaus og kjøttdeig mens jeg lytter til ringetonen.
-hello!
- hei.. Kommer du hjem i dag..?
- nei! Eller jo. Er rett rundt hjørnet, hjemme om to minutter.

Jeg lar de bekymrede tankene fare, småspiser litt av pizzabunnen og skjærer opp rødløk. Noen hektiske minutter med psykisk tyranni er over for denne gang. Min kommer inn døra med en katt på ryggen og jeg får atter en god klem. Godt det er helg.

Vampyrkatt

Rundt 20 kilo angus gardskjøtt pakket i poser. Katten gikk amokk ved lukta av kjøtt, beit i fingene mine for å få fatt i alt jeg samlet av plastposen. Etter kjøttdeigsmulene var oppspist, drakk hun blodet som lå igjen i posen. For en ekkel lyd å høre søte lille pus lepje i seg okseblod!

Endelig solgt bilen

- jeg blødde neseblod i dag, sa jeg.
- det er fordi hjernen din lekker, svarte Min.

Jeg har solgt bilen min i dag, etter mange sms-er og telefonsamtaler på gebrokkent norsk, kom vi fram til pris og tidspunk for overdragelse. "Ok du komme tirsdag jeg komme hente bil betalig kontan hente du kom hjeme ringe til meg" var en av meldingene jeg fikk. Vietnamesisk syntaks og ordstilling må være fascinerende.

En av naboungene, en gutt på fem år, holdt meg med selskap mens jeg ventet på bilkjøperen. Vi snakket om det å være eldst i barnehagen, sorterte steiner etter størrelse (størst, mellom, minst, mellomminst og miniminst). Gutten laget en tårn av steinene sine og demonstrerte hvor god han var til å hoppe.

Bilkøperne kom: mannen jeg hadde snakket med, dattera som snakket flytende norsk og kjæresten hennes. Mens ungdommene tok en prøvetur, sto vietnameseren og småpratet med meg om hvor de hadde vært i påsken. Nabogutten gjentok det han forsto og førte samtalen videre. Vietnameseren ble ivrig og snakket mer til nabogutten.
-vet du, sa den vesle pjokken. -jeg skjønner nesten alt du sier!
Vietnameseren lo, men ble brått alvorlig, som om han skjønte at komplimentet like mye var en fornærmelse, femåringen kan bedre norsk enn denne voksne mannen.

Etter alle papirer var underskrevet og det unge paret fleipet om å få guttungen med på kjøpet, kjørte de lykkelig avsted. Jeg håper jeg slipper hissige telefoner om uforutsette mangler med bilen. Vi har kjørt den i nesten 3 år, og har aldri hatt noen vansker med den. Krysser fingrene for at det går like godt videre.

Prokrastinering og påskemodus

Påsken er over for denne gang. Merkelig hvor fort en ferieuke er forbi. Dette året har vi ikke engang hatt oppussingsprosjekter å skylde på. Greit, Min har satt opp isolasjon i taket på loftet, og vi har fundert på hvordan badet skal se ut, men det store oppussingsprosjektet 1. og 2. etasje er heldigvis ferdig nå.

..til gråmalte gipsvegger og parkett

Fra gule vegger og hvitt teppe..

I påsken i fjor brant vi en stubbe i hagen. Vi hadde revet tapeten på veggene i 1.etasje, men hadde fremdeles det grusomme hvite (utover kvelden: mørkegråe) teppet på gulvet. I år har det vært flere gressbranner fordi det er så tørt. Langfredag gikk vi på fjelltur med Morris og hunden hans. Med som niste hadde vi kokte gule egg, fenalår og glutenfrie rundstykker. Nabodama, Carlotta, fortalte at de pleide å koke egg i påsken i utkanten av et jorde. Dama til Morris fortalte at de pleide å gjøre det samme helt til de ble jaget av en sint, haltende bonde. Planen vår var å gjenskape barndomsminner og koke egg over et bål, men jeg er glad det ikke var vi som forårsaket noen av brannene denne påsken!

Påsken for to år siden var vi på hytta til foreldrene mine. Da var også Morris og dama med, og på lørdagskvelden hadde vi en kollosal "slantafest" hvor alle skulle drikke opp slantene sine. Morris sjarmerte alle med sine norskkunnskaper. "Snøfresser..? Er det sånn frisør? Snøfrisør?" Kan tro vi lo! Dette året dro Min og jeg til hytta på fredagen, spiste komle med foreldrene mine, minstebror og dama hans. Om kvelden spilte vi Junior Passport - hvor de fleste spørsmålene fra USA handlet om South Park. Jeg lå og hostet hele natta til lørdagen, og siden Min også begynte å bli vrang i halsen, reiste vi hjem før dette årets slantafest.

Skikkelig oppvartning på hytta. Mor hadde til og med laget glutenfrie rundstykker av Jyttemel til meg.
Koselige frokoster i vår familie har alltid vært brød og pålegg. 

Jeg har rettet noen engelskinnleveringer, tyske gloseprøver og laget internettquiz på tysk grammatikk. Dersom jeg faktisk hadde gjort det jeg hadde planlagt å gjøre på mandag og tirsdag, kunne jeg senket skuldrene mye tidligere i ferien. Jeg ville sluppet å sitte nå, klokka 20:30 andre påskedag, og fundere på å om jeg får tid å lese meg opp på Hinduismen og Buddhismen igjen før undervisning tar til.

Det har vært en god ferie. Jeg ser nå fram til sommerferien. Morris spurte i dag om jeg har noen tro på 25 varmegrader i sommer. Jeg svarte at han kan ha det været han vil ha, jeg skal til varmen i USA uansett!

Vortesviiiiin

Det slo meg plutselig at jeg kan svært lite om villdyr. Ordet "warthog" ble sittende i tankene mine og jeg så for meg et lurvete brunt dyr som gjemmer seg bak et tre. Mannen min leser Games of Thrones på kindlen sin, og jeg spurte han hva "warthog" er for noe. "Det er hunder man bruker i krigen", svarte han litt undrende. Vi har hatt første sesong av Game of Thrones på nesten nonstop i dag, så han antok nok at jeg var like påvirket av volden og kampene som den verden han leser om. "Nei, ikke war dog, warthog!"

Det jeg deretter fikk forklart, fikk meg til å huske at det norske ordet er "vortesvin" (Hvilken gris? Jeg er da ikke en gris! Jeg er faktisk et VORTESVIN!!!" -Pumba i Løvnes konge).

Vortesvin finnes i USA også, men ikke så langt nord som Min kommer fra. De er farlige, kan bli ganske store, og folk jakter på dem. Jeg lurte på om vortesvin grilles over åpen flamme, og Min sa ettertenksomt at noen ganger gjør de nok det.

Har vi vortesvin i Norge? Er det forskjell på villsvin og vortesvin? Finnes hjortesvin?
Wikipedia kan fortelle at vortesvin kun finnes i Afrika. Ekte vortesvin har tre sett med vorter i ansiktet, og som Pumba, er de altetende: gress, insekter, egg. Vortesvina blir opp til 85 cm høye, de når meg altså opp til hofta. Med hjørnetennene kan de såre løver og la dem blø i hel. Nå har Min slått av lyset og vil sove, så jeg får legge fra meg ipaden jeg også.

Ord jeg har lært:
Tusks - hjørnetenner
Gestation - tiden vortesvin går drektig er 5 månender
Litter - et ord som ikke bare betyr søppel, men også brukes om avkommet. Altså et kull.