Monday, December 10, 2012

Fjortiskrangling og falske piercinger

Fjortiser er skikkelig søte! Forrige uke fikk jeg mitt første oppdrag som fredsmekler og sannhetsgransker. To av jentene kom til meg i klasserådstimen og klaget over at en gutt i klassen hadde kalt dem bitch. Jeg hørte på hva de hadde å fortelle og lovet å prate med gutten det gjaldt.

Kan tro han må ha svettet, stakkars gutten som hadde hørt det som ble sagt bak den tynne veggen. Jeg ventet kanskje 10 minutter før jeg kalte han til meg, ikke for å være slem, men fordi jeg misliker konflikter og synes fjortisproblemer er så.. vel.. fjortis!

Grunnen til at gutten hadde brukt ufine ord mot jentene, var at de herset med han. Han ga eksempler på ting de hadde sagt og gjort, og fortalte at han slengte ut: "Dere kan nok være prinsesser hjemme, men her på skolen kan dere faktisk ikke styre folk rundt!" Gutten sa han angret på at han sa det. Allerede da ordene var ute av munnen, visste han at han hadde gått for langt, sa han. Jeg slet virkelig med å holde maska. "Mhmm? Du sa det ja." kommenterte jeg og forsøkte å gjemme smilet.

Det var ingen vei utenom, begge parter i denne hersing- og navnekalling-saken måtte møtes. Jeg hentet alle elevene ut på gangen, og gutten fortalte sin oppfatning av saken. Jentene sa at de skjønte at de ikke har vært så greie. Gutten sa at han fant jenter forvirrende og skiftende, og han skjønner ikke hvorfor de blir så fort sure. Jentene sa det samme om han. Jeg oppfordret jentene til å gi beskjed om at utsagnet oppfattes som sårende, når anklagede ikke skjønner at han sårer dem. De var enige om at det var mange små misforståelser som ballet på seg, og uten min påskynding, beklaget begge parter sin oppførsel.

I dag pellet en av jentene ut bling-bling fra dekselet til telefonen sin. Hele pulten var full av små diamanter. Jeg kom inn og skulle ha en liten innledning om nytestamentet før elevene fikk jobbe med oppgaver. "Kan jeg få en", spurte jeg jenta med telefonen. Hun så litt usikker ut, skulle jeg konfiskere mobilen kanskje? Jeg tok den ene glitterkula og klistret den på siden høyre side av nesa og startet presentasjonen min.

Da elevene etter 10 minutter fikk utdelt ark, hadde plutselig glitterdiamantene spredt seg til resten av gjengen. Jeg gikk rundt i klasserommet for å svare på hva en "hyrde" er for noe og hva det vil si å "gjemme alt dette i sitt hjerte og grunne på det". Halvparten av jentene hadde en falsk nesepiercing på samme måte som meg. Det var som vi hadde laget en gjengmarkør.

Fjortiser er søte. Jeg er glad jeg besto den første meklingen i "han sa, hun sa, han sa, hun sa", og jeg er glad jeg fikk være med å pierce meg med bling fra et ødelagt deksel.

No comments:

Post a Comment