Endelig flyttet opp

Det nærmer seg jul. Jeg har hengt opp julestrømpene på gardinstanga, satt en nisse i trebilen jeg kjøpte i USA før vi flyttet hjem og satt opp julekrybba med to hellige familier og en haug med nissedverger. Klementin nummer to er fortært og det lukter fremdeles appelsin i stua.

Vi  har flyttet opp en etasje. Etter mange måneder har vi endelig fått opp sofaen, stoler, gardiner og tv-en. Fint å ha ei stue med varmepumpe i grunnen. Kjøkkenet har vi malt lyseblått, men beholdt 1950-talls skapene. Alt er så smalt og skapene er nøye konstruert, og nå når jeg skal ta ut av oppvaskmaskinen, trenger jeg knapt nok bevege beina. Jeg sitter i den brunsvarte skinnsofaen og ser på gatelysene og bilene som kjører i det fjerne.

Skrytehylla mi med mye amerikansk-importert mat

En kald høstdag vandret en liten kattunge inn i treningssenteret til Min. Katten var utsultet og heiv seg over noen tørre kjeks, klatret på folk som tok armhevinger og gikk i beina på folk og søkte oppmerksomhet. Første dagen kastet Min henne ut, men da katten neste morgen stod og ventet på Min, hadde han ikke hjerte til å la henne fryse ute hele helga.

Attila, heter det lille monsteret av en kattunge vi tok til oss. Katten vi har fra før, var ikke særlig begeistret, og han tilbringer nå mye tid ute. Min og jeg stenger av og til Attila ute på terrassen for å ha litt kvalitetstid med katten som pleide å være enekatt. Kanskje ikke det beste å gjøre hvis man er foreldre til ekte mennesker :-S

Min har lagt seg i senga med pc-en. Jeg har rettet engelsk- og nynorsktentamener i går og i dag. Jeg har ei bunke til med engelsk, men jeg orker ikke fortsette på det nå.