Låner ei bok av ei venninne som heter Wheat Belly (nå kan du gjette; boka eller venninna mi). Denne boka tar for seg grunnene til at hvete fører til overvekt, diabetes og mageproblemer. Det vi kjenner som vanlig hvetemel har bare eksistert de siste 50-60 åra. Kornsorten er modifisert til å stå i mot sykdom og til å vokse lavere og utenpå kornaksene. Slik jeg forstår det, er det denne nye hveten som gjør at blodsukkeret går opp, du blir raskt sulten igjen, og det skaper en avhengighet til brødvarer.

Selv har jeg ikke cølikai, og sikkert ikke glutenallergi heller. Men jeg spiser ikke brød lenger og forsøker å bytte ut stivelse som ris og poteter med grønnsaker. Det kan være fordi det vår, det kan være fordi sola skinner, og det kan være jeg har en visshet om hva jeg skal gjøre til høsten, men energinivået mitt er mye bedre nå enn det var i høst, januar og februar. Jeg tror det har noe med hvete å gjøre.
Januar måned prøvde jeg glutenfrie produkter, men merket ingen forskjell. Ikke rart det, de fleste erstatningsproduktene inneholder jo maismel, hvetestivelse og andre typer insulinøkende meltyper. De dagene jeg har spist havregryn, middagsmat og frukt, har jeg hatt det veldig fint, både i magen, humøret og i hodet.
Selv om jeg egentlig vet at jeg blir dårlig av å spise brødmat (oppblåst og vond mage, hodepine og irritabel), spiste jeg i dag 3 lapper på jobb. Senere hos Carlotta spiste jeg to rosinbrødskiver. Til middag laget jeg panert torsk. Og nå, nå som jeg vet at kroppen er rimelig full av hvete, kan jeg fortsette destrueringen med en øl som mest sannsynlig ikke er glutenfri.
Krokbøyd over dørkarmen stod jeg og klaget over kramper i magen min, og Min kunne ikke skjønne hvorfor jeg ville meg selv så vondt. Jeg burde jo nå vite at hvete ikke er bra for meg. Jeg vet det så inderlig godt. Nå har hodepinen kommet og dunker forsiktig i tinningene mine. Jeg kan si jeg samler bevis for framtiden. Jeg samler erfaringer som jeg kan se tilbake på når kakene eller bakverket frister. Det er jo en erfaring det også. Og ølen var god.
No comments:
Post a Comment