Endelig litt sommervarme. Det har vokst høye strå på plenen vår, og jeg fant fram gressklipperen i dag. Tror all bensinen har lekket ut over vinteren. Det samme skjedde i fjor vår, jeg fikk ikke gang på maskinen. Da måtte jeg fylle bensin. Denne gang måtte jeg fylle bensin, forsøke å starte motoren, la den vente noen timer, prøve igjen, la den vente. Så plutselig fikk motoren fres på seg og jeg kunne slå høyet på nedre del av plenen.
Min er på jobb, jeg har laget rødbeteburgere og satt båtpoteter i ovnen. I bakgrunnen på pc-en har jeg nrk og programmet er "Barn for en hver pris". Merkelig hvor sterk den lysten til å få barn kan være. Da jeg vokste opp var det noen naboer som ikke fikk egne barn. Dama i dette paret ble deprimert og taklet ikke være i nærheten av andre barn. Jeg håper jo at Min og jeg kan få egne barn en dag, men jeg håper ikke jeg vil være så desperat at vi går til sæddonasjon, embyroadapsjon eller surrogati.
Lurer på hvordan det er å vokse opp som et sterkt ønsket barn uten biologisk tilknytning til foreldrene. Jeg vet jeg slekter sånn på mine foreldre og besteforeldre. Ikke bare i oppførsel, men også i interesser og tankebaner. Kanskje det ikke betyr så mye så lenge man vokser opp og vet at man ikke slekter på foreldrene. Det er ikke alltid de biologiske foreldrene er de beste for barnet.
Nå ligger jeg på terrassen og nyter de siste solstrålene. Kom over en blogg som handler om hveteintoleranse tidligere i dag, og kjente jeg ble helt overrasket over hvor mye jeg kjenner meg igjen i. På lørdag var jeg i byen med noen venner, var innom et bakeri og kjøpte en glutenfri kanelbolle. Magen min blåste seg opp og ble skikkelig ekkel. Bollen er selvsagt laget av hvetestivelse!
Nå må jeg sjekke om båtpotetene snart er klare. Klokka nærmer seg halv ni, Min er nok på vei hjem, og programmet om barnløshet er snart slutt.
Hasta la bye-bye!
No comments:
Post a Comment