Vil ikke være til pynt

En ny kulturforskjell jeg kjente på i går: Hvordan skal kona opptre ved besøk av mannens venner? Jeg har vokst opp med en far som har "gutteklubb" annenhver måned, og mor og søsknene mine var ikke ønsket velkommen. Jeg har tidligere hatt venninner på besøk og etter kort tid har Min tatt på seg øreklokker og forsvunnet inn i et pc-spill.

I går inviterte han med seg noen venner hjem på middag. Jeg hadde laget greske kjøttboller og vi spiste sammen. Ei venninne sendte melding og ville finne på noe. Egentlig hadde det vært veldig praktisk om jeg kunne dratt ut og truffet henne, men jeg har jo skjønt såpass at jeg bør være tilstede når Min har besøk. Jeg spurte derfor om jeg kunne invitere henne også, noe Min ikke så poenget med.

Det jeg reagerer på, er at de tre guttene skal sitte og prate om sine ting, og ha meg med. Hvorfor skal jeg være "the pretty little wife" som deltar litt i samtaler når det angår meg, men i diskusjon om hvilke biler eller strippere som er kjekkest å se på, har jeg ikke noe å bidra med. De snakker om sine kjærester og koner og jeg sitter i hjørnet på sofaen og smiler og trekker på skuldrene.

Da jeg utpå kvelden fikk Min på tomannshånd, sa jeg at jeg ikke likte situasjonen. Han trenger å være med sine mannlige kompiser på egenhånd. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke venninna mi kan være med også, kan ikke hun og jeg være i et annet rom? Min synes ikke det for mye å forlange at vi skal underholde gjester en kveld uten at venninnene mine må være med. Kan ikke jeg bare være hyggelig og være med i samtalene?

For noen måneder siden var en kamerat av Min på besøk, og da ville jeg at de to skulle dra på sightseeing alene, jeg ville heller male et av soverommene på loftet. Mannen min var helt frustrert over hvor lite sensitiv jeg var. Han savner jo USA hver eneste dag, og når endelig noen fra barndommen hans dukker opp, vil ikke jeg være med. Dette er så viktig for han, og jeg gir blanke faen i å tilbringe tid sammen med mennesker som betyr noe for han. Her eskalerte krangelen, fordi jeg så tydelig for meg at om vi hadde bodd i USA og ei venninne kom på besøk, da ville jeg vært mektig irritert om Min ikke lot oss være i fred.

Slik jeg forstår det, er det forventet at vi skal framstå som et ektepar i amerikansk sosial omgangskrets, mens blant nordmenn, er det viktig å være med egne venner og ha samtaler med venninner og kamerater uten partneren til stede.

Da vi la oss i går, prøvde jeg å snu situasjonen. "Se for deg", sa jeg, "at Malene og Olivia, var her på middag. Ville du tilbrakt hele kvelden pratet med oss?" (Malene er dama til Morris, Olivia er ei amerikansk jente jeg kommer godt overens med). Han var litt stille før han svarte "maybe". Han ble stille igjen, så sa han: "Jeg skjønner hva du mener nå." Stille. "But it doesn't make you right."
Latter.
Vi kan ikke forvente at alt skal gå smertefritt. Selv om verken Min eller jeg anser oss svært høytidelige og formelle, er det kulturforskjeller som treffer langt inn hva vi anser som anstendig. Forhåpentligvis kan vi snakke gjennom hvordan det passer seg å opptre ved besøk av kun den ene partens venner.

Stikke vekk fra oppussingens mas

Oppussing er litt slitsomt. Jeg kjenner jeg er ganske sliten og avskrudd. Orker ikke være sosial og skal sende Min avgårde på fest alene i kveld. Nå holder vi på å sette opp baderomsplater i dusjen; mye saging, liming, skruing og måling. I ganske varierende rekkefølge. Vi maler også soverom, isolerer loftet og maler baderomslister. I dag måtte jeg gripe tak i noe lite og konkret, så jeg har sortert klær i klesskapene våre og lagt sammen 3 puljer 40graders vask.

Tidligere i dag var Min og jeg på Bygg og skulle velge maling til baderomsveggene. Vi syntes ikke noen av våtromstapetene var noe å samle på, så etter samtale med far og onkler, fant vi ut at vi tapetserer veggene og maler ensfarget med våtromsmaling. Det tok oss lengre tid å velge tonen av gråfarge til veggene på badet enn det tok oss å bestemme fargen i stua. Vi får nå gråttspraglete golvbelegg, hvitmalte baderomsmøbler og mørke blågråe vegger.

Jeg var innom soverommet for å hente noe, og så et lite murmeldyr liggende på sengekanten. Stille og forsiktig listet jeg meg ut igjen og fant kameraet. Katten sov fremdeles og jeg var heldig å få tatt disse bildene:

Det frister å følge kattens eksempel. Jeg er trøtt og vil helst være ferdig med oppussing nå. Lurer på hva vi skal gjøre med helgene når vi endelig er ferdige..?

Ny matside

I dag har jeg laget pizzadeig uten hvete, samt brukt opp det glutenfrie melet til muffinsrøre. Jeg startet også en ny side med matoppskrifter, kalt "Drop the bread" - kutt ut brødet. Det er vel den enkleste måten å forklare kostholdet mitt på. Mens jeg skreiv inn oppskrifta på pc-en, gomlet jeg på en av muffinsene.

Katten kom krypende og la seg på fanget. Langhåret, våt og kosete som han er, skulle han ligge med hodet oppå hånda mi.Det er en merkelig følelse å ha en ekstra belastning på høyre håndflate når over lengre tid. Jeg har fremdeles ikke fått hånda mi tilbake.



Katten la seg på fanget mens jeg spiste muffins og som jeg flere ganger har fått erfare, smuler jo med glutenfri bakst en del. Hver gang jeg kikker den på den murrende tigeren blir jeg litt forskrekket over de brune flekkene på pelsen, så kommer jeg på at det er jo jeg som har smulet på han.

Men tilbake til den nye bloggen! Jeg har tenkt å poste oppskrifter og bilder av maten. Hadde aldri planlagt å bli matblogger, men det er greit for min egen del å holde oversikten over hva som har funket og hva som ikke er så godt. Og så håper jeg jo at det kan være til hjelp for andre.

Katten ble irritert da jeg tok for mange bilder av han. Stakkars lille udyret vårt.

slitelag på gulv av tre, betong eller lettbetong

Golvbelegg er et merkelig ord. "Golv" er jo greit nok, det beskriver jo stedet ordet sikter til, men "belegg" er snodig. Hva er belegg? Belegg er noe ekkelt du har på tennene som du bør pusse vekk. Hva om det er satt sammen av "be" og "legg". Leggene er jo ganske nær gulvet, i kraft av å henge fast i beina. Kanskje man skal be leggene om golv? Eller er det golvet som skal be leggen om noe?

Nei, det er jo selvsagt "golvbelegg" som i "å legge". Gulvbelegg - altså et lag plastikk med mønster eller farge som skal legges på gulvet. Egentlig burde det vel vært "golvbelagt"? Når en snakker om å legge ting på noe; ost og skinke er eksempler på "pålegg", noe du spiser på skiva. "Onlay" på engelsk om du vil.

Vi skal lage bad på loftet hjemme hos oss, og golvleggeren har snakket med Min om hva slags underlag det må være før golvbelegget. Faren min lette etter det norske ordet "membran" og ba Min tenke på hva golvleggeren hadde sagt. "Oh yes, golvpålegg" utbrøt han. Mor og jeg kikket raskt på hverandre, lattermilde. Jeg fant ordet membran ved å gå gjennom en nettside som selger fliser, og vi fikk utløp for latteren og rettet den mot far som ikke visste at "sealing" er "membran" på norsk.

Gutta skulle opp på loftet en tur og se på hva og hvordan de kan bygge veggene og legge golvet, og Min gjentok ordet "golvpålegg" på vei ut av stua. Jeg kan jo ikke rette på han, golvpålegg er jo et fantastisk ord! Det gir jo totalt mening i sammenhengen.

Hvor trygge er norske vennskap?

Det er ikke lett å være ny på et sted og bygge vennskap i en annen kultur. Min har vært i Norge i to år, har knyttet nære vennskap med andre amerikanere og har funnet likesinnede nordmenn. I helga la vi lister i stua og faren min snakket om ei sag som han eier sammen med kompisen. Min mente at sånne investeringer burde han og Morris også gjøre. Morris er amerikansk, men har kjøpt hus sammen med ei norsk jente, og vi har mye med dette paret å gjøre. I helga snakket Min om framtida som om Norge er plassen han vil bli.

I dag kom syrlige og negative tilbakemeldinger på en oppdatering på facebook. Min tok utgangspunkt i Rødts forslag om å skattelegge inntekter over 1,5 millioner med 100%, og kommenterte at Rødt tydeligvis ikke vil at noen skal streve for mer enn middelmådighet. Dette tolket en del av hans norske venner som et angrep på de som tjener mindre enn 1,5 millioner, og Min ble anklaget for å dømme mennesker etter hva de har på konto, ikke hva slags personer de er. En sa til og med at han ikke vil trene sammen med Min lenger.

Jeg ringte Min for å informere om noe med badegulvet og gulvleggeren, og fikk en frustrert, skuffet og sint ektemann på tråden. Hvordan kan folk som har kjent han i snart to år, velge å tolke utsagnet om samfunnets økonomiske utvikling som et angrep på dem? Kjenner de ikke hans holdninger og verdier? Min har lagt så mye energi ned i å forstå tankegangen til sine norske venner, og til gjengjeld har de ikke brydd seg om å forstå han. Jeg synes ikke måten han ordla seg på var feil, jeg synes det var prippent og fjortisjentete å vri det han skreiv til å bety at folk som tjener mindre enn 1,5 millioner = middelmådige mennesker.

Dette gjør at han ikke har lyst å bo i Norge lenger, betrodde Min meg. Skal det alltid være slik at han må passe hver ting han sier, at folk kutter kontakten tvert om han ordlegger seg på en måte som kan misforstås. Er ikke folk han anser som venner rause nok til å si ”han maser om et eller annet politisk, jaja, det var tåpelig formulert”. Hvorfor skal han investere i vennskap når vennene ikke aksepterer en flåsete kommentar. Skal han alltid være den underdanige som misforstår kulturen og må krype til korset og unnskylde at de andre misforstår?

Det er ikke lett å være fremmed i et nytt land. Det er situasjoner som røsker i grunnvollene av det du tror du er trygt og de du tror du kan stole på. For noen måneder siden fikk Min en aha-opplevelse om hvor sympatien ligger, etter en krangel hvor broren min og faren min tok mitt parti. Om noe skjærer seg mellom oss, vil det alltid være Min sin feil.

Hvem har han egentlig her som forstår og forsvarer hans side, når vennene markerer avsky for den minste misforståelse?

Streik

Sitter på jobb mens kollegene mine streiker. Dagen i dag har gått fort, jeg har rettet RLE-prosjekt og snakket med de 5-6 andre kollegene som ikke er tatt ut i streik. Burde vel skrevet om lærerlønna og sammenligningsgrunnlaget, men det er oppussing som opptar meg mest i dag.

Parketten er lagt, vi hadde hjelp av to venner på pinsedagen og fikk skjøvet alt på plass. Mannen min er ganske egenrådig, mente den ene parketthjelperen. Han hadde saget til en planke og hisset seg opp over at ei flis spratt ut. Jeg fortalte rolig at det gjør ingenting, den delen av planken blir dekket av lista i neste omgang. Til tross for at de andre også forsikret han om det var okay, stormet Min ut for å pusse og lime på den stakkars enden som mistet ei flis.

Vi så han ikke på noen minutter, men etter hvert kom han inn, noe molefunken, og hadde innsett at det var kanskje ikke så viktig å få den flisa til å limes på igjen. "I'm quite myopic, sometimes", sa han. Jeg lurte på hva "myopic" betyr, og han gjentok at han er rimelig dum noen ganger.  Det demret litt for meg, "myopic" er jo den tekniske betegnelsen på nærsynhet.

Fant 4 år gammel sofa på Finn til 3000 kr. Det kommer seg!

Gulvet kom på plass. Vinduskarmene har fått første strøk hvitmaling. Jeg er på telefonen med far for å koordinere lån av bil for å kjøpe nye gulvlister. Det er kjekt når det skjer noe i oppussingen. Lenge har det stått stilt. Jeg har malt noen vinduskarmer, flyttet på skap, gjort klar til å male, men ikke begynt. Nå har vi ekstern hjelp noen kvelder, og det er godt å få litt press på seg til å skaffe materialer og prosjekter.




I morgen får jeg telefon fra "hu som kan med det derre byggegreiene" i et byggefirma.Vi trenger noen til å legge gulvbelegg på badet vårt. Jeg fortalte han stakkaren som jeg snakket med halv fire, at "byggegreienedama" godt kan ringe meg i morgen, jeg er en av få lærere som ikke er tatt ut streik. Morgendagen skal tilbringes på kontoret, med mye sortering og organisering av papirer. Litt deilig å ha en skole uten elever.

Skrevet onsdag 30.5. Ikke publisert pga internettproblemer