Jeg hadde en kjip første time på jobb i går. Elevene har om lyrikk, og jeg kom på mens jeg stod foran tavla hvor intenst jeg misliker dikttolkning. Husker fra da jeg studerte nordisk at foreleseren klarte å tolke et dikt om "en svart fugl som flyr over vannet" til å handle om døden. Jeg så ikke det. Ikke i det hele tatt. Fugler skal kvitre, men denne fuglen i diktet, den skrek mens den fløy. Enda et tegn på døden. Jeg liker dikt som har et innhold jeg forstår med første gangs lesning. Jeg liker dikt med morsomme poenger, ordklang og fine metaforer. Elevene mine fikk i oppdrag å velge seg ut et dikt de skal tolke. Jeg anbefalte dem å samarbeide om å finne den dypere meningen.
På ettermiddagen i går gikk jeg til Carlotta med noen havrekjeks som Min kjøpte av unge fotballspillere. Jeg ringte på, åpnet døra og ropte "hallo", og gikk inn i stua. Carlotta kom mot meg og sa at det var fint at jeg kom, hun så bare på tv. Hun trodde hun hadde hørt meg tidligere på dagen også og hadde satt døra ulåst i tilfelle jeg ville komme. Jeg visste jeg hadde 5-6 norskstiler igjen å rette, stiler jeg har omtalt som "de siste norskstilene jeg skal rette noensinne". Carlotta og jeg strikket på hver våre sokker, jeg fikk høre flere historier om livet rett etter krigen, og hvem som har bodd i nabolaget vårt tidligere.
Hele uka har jeg gitt norskelevene beskjed om at de får tilbakemelding på bokmåltentamen på fredag. Senest 1.time i går lovet jeg å legge karakterene ut på nettsiden deres. Jeg utsatte likevel rettingen, tenkte at det kan jeg vel så gjerne gjøre etter å ha hentet Min, kjøpt parkett til stuegulvet, laget middag og slappet av litt.
Mens jeg ventet på at Min skulle gjøre seg ferdig med å trene 18-19-åringene, begynte jeg å telle undervisningstimer og forestille meg en ny timeplan. Jeg har nå
4 t norsk,
2 t engelsk,
2 t engelsk støtte,
2 t 8.trinn tysk,
2 t 10.trinn tysk,
2 t rle,
1 t utv.
Denne sammensetningen fører til mye planlegging og mye retting.
Jeg begynte med tysken; tenkte at egentlig er det kjekt å undervise i tysk, engelsk er også et supert fag å undervise i fordi elevene jeg har i engelsk er så kjekke! Om jeg kunne sluppet norskfaget, som jeg irriterer meg over så mye (nynorsk, muntlig karakter, sammensatte tekster, karakter på tekster en har lagt personligheten sin i), og heller hatt norsk støtte (små grupper med svake elever, fokus på grunnleggende lese- og skriveferdigheter). Hadde det vært bedre?
Da kunne timeplanen min sett slik ut:
4 t norsk støtte
2 t engelsk
2 t engelsk støtte
2 t tysk 9.trinn
2 t tysk 8.trinn
2 t rle
Jeg kunne eventuelt hatt to klasser i engelsk, altså 2 timer ekstra. Det er flere av de som har engelsk dette året, som ikke ønsker å fortsette med engelsk. Kanskje jeg skal snakke med rektor om muligheten til å få en slik timeplan neste år, fortsette å være lærer likevel. Jeg har litt lyst å følge 8.klassen min videre.
Jeg stod i treningslokalet og trippet, gikk bort til Min og spurte "Hvorfor vil jeg ikke fortsette som lærer". Min svarte at jeg ikke kan fordra de lille drittungene. Ja. jo.. Jeg misliker gruppen med fjortiser som flokker seg og protesterer på å bli kastet ut i friminuttene og som angir hverandre for snusbruk. Men klassen min, småtrolla i klassen min, dem liker jeg.
Etter paleo-middagen bestående av svinefilet og stekte grønnsaker, begynte jeg å rette de siste stilene. Jeg lette gjentatte ganger etter å finne grunnene til at jeg ville ha en annen jobb enn lærer. Hvorfor har jeg plutselig endret innstilling? Har det med tanken på å bli kvitt norskfaget? Har det med kostholdsendring og mer overskudd? Handler det om å velge en lett utvei for å slippe jobbjakt? Hvorfor vil jeg plutselig fortsette?
I går tenkte jeg at jeg måtte sove på det, at jeg må la tanken synke inn. Nå tror jeg at jeg må snakke med min mor som har lyttet til all frustrasjonen over lærergjerningen. Foreldrene mine kommer innom i dag for å hjelpe oss med oppussingsvalg. Vi vurderer å rive veggene i stua for å isolere, deretter sette opp gipsplater. Kranen på kjøkkenet lekker og må byttes. Er det noe vi kan gjøre selv, eller må vi ha rørlegger inn? Jeg er litt oppspilt over alle mulighetene nå. Skal jeg fortsette med trygg inntekt og samme kollegaer og elever? Skal jeg bryte tvert og finne meg ny jobb over sommeren?
Det e ikkje lett å ha møje frustrasjoner i forhold te jobb! Det e alltid vanskelig å tenka om det e bedre å få ein aen jobb, men på sama sidå så vett du jo ikkje ka du går te. Ting går som regel bra te slutt, og ein vei åpne seg når du minst vente det. Kanskje endring i fagå vil gjør heile endringen :)
ReplyDelete