Hvor lenge må sopp koke for ikke å smake sopp?

Jeg innbiller meg selv at jeg er kjempeglad i sopp. Jeg driver og snikinnfører sopp i middager som biff og omeletter, fordi Min som ikke liker konsistensen, ikke skal sette seg på bakbena. Nå står det ei gryte med linsesuppe, ørret og soppbiter og koker på komfyren. Jeg er innom i blant og sjekker smaken på soppen, og jeg aner ikke hvor lenge den skal stå slik å putre for å få bort gummisålesmaken.

Jeg er alene hjemme denne helga, og kjøpte inn en stor pakke med sjampingjongblanding. I går steikte jeg sopp med pepper og fløte og stekte ørret i samme panna. Ørret er en rar fisk, jeg tror aldri det har smakt godt når jeg har lagt ørret, og fisken er så rosa og bløt inni at jeg ikke vet om den er ferdigstekt eller ei. Soppen derimot, var gjennomstekt og nesten svartbrent.

I dag har jeg vært i byen sammen med ei venninne og fått opplæring i ulike typer mel og stivelse. Både magesmerter og hodepine vitner om at gluten ikke er noe som egner seg for meg. Har fått tak i rismel, yam-mel, risspaghetti og brekkbønnenudler. Det jeg ikke kjøpte, var tapiokastivelse. Jeg synes tapioka smaker grusomt. Det er konsistensen på tapiokagele som tar knekken på appetiten min. Første gang jeg prøvde tapioka var på en halloweenfest, og da var merkelappen på beholderen "hjernemasse". Hadde det ikke vært for den grusomme konsistensen på tapiokagele, kunne jeg kanskje prøvd tapiokamel.

Og når vi så snakker om ubehagelige konsistenser. Soppen på kjøkkenet er fremdeles som et stykke skinnjakke, den glir ned, men har ingen smak i seg selv. Jeg tror jeg gir opp forsøket med å sønderkoke sopp, og holder meg til sviddsteking i stedet. Linsene og ørreten faktisk smaker ganske godt sammenlignet med soppen. Middag!

Fortsette som lærer?

Jeg hadde en kjip første time på jobb i går. Elevene har om lyrikk, og jeg kom på mens jeg stod foran tavla hvor intenst jeg misliker dikttolkning. Husker fra da jeg studerte nordisk at foreleseren klarte å tolke et dikt om "en svart fugl som flyr over vannet" til å handle om døden. Jeg så ikke det. Ikke i det hele tatt. Fugler skal kvitre, men denne fuglen i diktet, den skrek mens den fløy. Enda et tegn på døden. Jeg liker dikt som har et innhold jeg forstår med første gangs lesning. Jeg liker dikt med morsomme poenger, ordklang og fine metaforer. Elevene mine fikk i oppdrag å velge seg ut et dikt de skal tolke. Jeg anbefalte dem å samarbeide om å finne den dypere  meningen.

På ettermiddagen i går gikk jeg til Carlotta med noen havrekjeks som Min kjøpte av unge fotballspillere. Jeg ringte på, åpnet døra og ropte "hallo", og gikk inn i stua. Carlotta kom mot meg og sa at det var fint at jeg kom, hun så bare på tv. Hun trodde hun hadde hørt meg tidligere på dagen også og hadde satt døra ulåst i tilfelle jeg ville komme. Jeg visste jeg hadde 5-6 norskstiler igjen å rette, stiler jeg har omtalt som "de siste norskstilene jeg skal rette noensinne". Carlotta og jeg strikket på hver våre sokker, jeg fikk høre flere historier om livet rett etter krigen, og hvem som har bodd i nabolaget vårt tidligere. 


Hele uka har jeg gitt norskelevene beskjed om at de får tilbakemelding på bokmåltentamen på fredag. Senest 1.time i går lovet jeg å legge karakterene ut på nettsiden deres.  Jeg utsatte likevel rettingen, tenkte at det kan jeg vel så gjerne gjøre etter å ha hentet Min, kjøpt parkett til stuegulvet, laget middag og slappet av litt. 


Mens jeg ventet på at Min skulle gjøre seg ferdig med å trene 18-19-åringene, begynte jeg å telle undervisningstimer og forestille meg en ny timeplan. Jeg har nå 
4 t norsk, 
2 t engelsk, 
2 t engelsk støtte, 
2 t 8.trinn tysk, 
2 t 10.trinn tysk, 
2 t rle, 
1 t utv. 
Denne sammensetningen fører til mye planlegging og mye retting. 

Jeg begynte med tysken; tenkte at egentlig er det kjekt å undervise i tysk, engelsk er også et supert fag å undervise i fordi elevene jeg har i engelsk er så kjekke! Om jeg kunne sluppet norskfaget, som jeg irriterer meg over så mye (nynorsk, muntlig karakter, sammensatte tekster, karakter på tekster en har lagt personligheten sin i), og heller hatt norsk støtte (små grupper med svake elever, fokus på grunnleggende lese- og skriveferdigheter). Hadde det vært bedre? 
Da kunne timeplanen min sett slik ut:
4 t norsk støtte
2 t engelsk
2 t engelsk støtte
2 t tysk 9.trinn
2 t tysk 8.trinn
2 t rle
Jeg kunne eventuelt hatt to klasser i engelsk, altså 2 timer ekstra. Det er flere av de som har engelsk dette året, som ikke ønsker å fortsette med engelsk. Kanskje jeg skal snakke med rektor om muligheten til å få en slik timeplan neste år, fortsette å være lærer likevel. Jeg har litt lyst å følge 8.klassen min videre.

Jeg stod i treningslokalet og trippet, gikk bort til Min og spurte "Hvorfor vil jeg ikke fortsette som lærer". Min svarte at jeg ikke kan fordra de lille drittungene. Ja. jo.. Jeg misliker gruppen med fjortiser som flokker seg og protesterer på å bli kastet ut i friminuttene og som angir hverandre for snusbruk. Men klassen min, småtrolla i klassen min, dem liker jeg.

Etter paleo-middagen bestående av svinefilet og stekte grønnsaker, begynte jeg å rette de siste stilene. Jeg lette gjentatte ganger etter å finne grunnene til at jeg ville ha en annen jobb enn lærer. Hvorfor har jeg plutselig endret innstilling? Har det med tanken på å bli kvitt norskfaget? Har det med kostholdsendring og mer overskudd? Handler det om å velge en lett utvei for å slippe jobbjakt? Hvorfor vil jeg plutselig fortsette?


I går tenkte jeg at jeg måtte sove på det, at jeg må la tanken synke inn. Nå tror jeg at jeg må snakke med min mor som har lyttet til all frustrasjonen over lærergjerningen. Foreldrene mine kommer innom i dag for å hjelpe oss med oppussingsvalg. Vi vurderer å rive veggene i stua for å isolere, deretter sette opp gipsplater. Kranen på kjøkkenet lekker og må byttes. Er det noe vi kan gjøre selv, eller må vi ha rørlegger inn? Jeg er litt oppspilt over alle mulighetene nå. Skal jeg fortsette med trygg inntekt og samme kollegaer og elever? Skal jeg bryte tvert og finne meg ny jobb over sommeren?